Å, troende! Når dere fastsetter et lån for en bestemt periode, så skriv det ned. Og den som skriver mellom dere, han bør skrive på rettferdig vis, og skriveren bør ikke nekte å skrive, for Allah har lært ham å skrive. Så han bør skrive (ved å overholde dokumentasjonskrav med ærlighet ifølge loven i landet), skyldneren (låntakeren) bør diktere avtalens innhold, og han bør frykte Allah, som er hans Forsørger, og han må ikke få redusert noe som helst (fra lånebeløpet under skrivingen). Hvis den som har fått ansvaret pålagt seg (lånetakeren), er mentalt utilstrekkelig eller fysisk svak eller mangler evne til å diktere avtalens innhold, da bør formynderen hans diktere med rettferdighet. Og gjør to av deres egne menn til vitner, men hvis ikke to menn er tilgjengelige, så en mann og to kvinner; de bør være av dem som dere foretrekker som vitner (som dere finner pålitelige), slik at hvis en av dem skulle glemme, så kan den andre påminne henne. Og vitnene bør ikke nekte når de blir tilkalt (til vitnesbyrd). Og bli ikke trette av å føre den ned til dens termin enten transaksjonen er liten eller stor. Denne dokumentasjonen av dere er mer rettferdig i Allahs øyne, og det gjør beviset mer solid og det nærmeste fra å holde dere vekke fra tvil, bortsett fra hvis handelen er fra hånd til hånd som dere gjør dere imellom, da er det ingen synd for dere om dere ikke skriver det ned. Når dere gjør kjøp og salg mellom dere, så før vitner, og la det ikke påføres noen belastning på enten skriveren eller vitnet. Men hvis dere gjør så, da vil det være ren ulydighet fra deres side. Og fortsett å frykte Allah! Og Allah belærer dere (gjensidige handlingsprinsipper), og Allah er allvitende om alle ting.