You are here: Home » Chapter 9 » Verse 120 » Translation
Sura 9
Aya 120
120
ما كانَ لِأَهلِ المَدينَةِ وَمَن حَولَهُم مِنَ الأَعرابِ أَن يَتَخَلَّفوا عَن رَسولِ اللَّهِ وَلا يَرغَبوا بِأَنفُسِهِم عَن نَفسِهِ ۚ ذٰلِكَ بِأَنَّهُم لا يُصيبُهُم ظَمَأٌ وَلا نَصَبٌ وَلا مَخمَصَةٌ في سَبيلِ اللَّهِ وَلا يَطَئونَ مَوطِئًا يَغيظُ الكُفّارَ وَلا يَنالونَ مِن عَدُوٍّ نَيلًا إِلّا كُتِبَ لَهُم بِهِ عَمَلٌ صالِحٌ ۚ إِنَّ اللَّهَ لا يُضيعُ أَجرَ المُحسِنينَ

(Irfān-ul-Quran)

Det var ikke passende for Medinas beboere og ørkenboerne omkring dem at de vek unna fra Allahs Sendebud (صلى الله عليه وسلم) ved å bli igjen tilbake, og ei heller (var det passende for dem) å ha forkjærlighet for sitt liv framfor hans (hellige) liv. Dette fordi de ikke skulle bli rammet av tørst, besværlighet og sult for Allahs sak og gå på et sted som gjorde de vantro rasende, og vinne over fienden (drepe dem, såre dem eller ta krigsbytte), uten å få godskrevet en rettskaffen handling i bytte mot de vanskene. Sannelig, Allah lar ikke de dydiges lønn gå tapt!