Si (også til dem): «Jeg er ikke herre over noen vinning eller noe tap for meg selv, unntatt i den grad Allah vil. Og hvis jeg (på samme måte) hadde hatt kunnskap om det usette (uten Allahs foræring til meg), ville jeg av meg selv ha oppnådd rikelig av det gode (og seirer), mens motgang (og lidelse) aldri hadde nådd meg (under noen som helst omstendighet). Men jeg er (i kraft av min rang som et sendebud) kun en advarer og bærer av det gledelige budskapet for det folk som er troende.¹»