Og (dette fey-byttet er også for) de (hjelperne) som hadde laget byen (Medina) og troen til sine hjem før dem (før utvandrerne kom); de føler kjærlighet for dem som har utvandret til dem, og de finner intet begjær i sitt bryst om det som blir gitt dem (utvandrerne), og gir dem fortrinn framfor seg selv, enda de selv skulle ha sterkt behov for det. Og den som blir bevart fra sitt eget jegs gjerrighet, det er de som er de framgangsrike.