Beskrivelsen av det paradiset som blir lovet de gudfryktige, er: I det vil det være slike elver av vann som aldri vil forandre seg (verken lukt eller farge), og elver av melk hvis smak og nytelse aldri vil forandre seg, og elver av (hellig) vin som vil være en ren vellyst for dem som drikker den, og elver av renset honning. Og for dem vil det der være alle mulige sorter frukt og (all slags) tilgivelse fra Herren deres. Kan vel de (gudfryktige) være lik dem som alltid skal være i ilden, og som skal få kokende vann å drikke, som vil etse bort tarmene deres?