You are here: Home » Chapter 46 » Verse 15 » Translation
Sura 46
Aya 15
15
وَوَصَّينَا الإِنسانَ بِوالِدَيهِ إِحسانًا ۖ حَمَلَتهُ أُمُّهُ كُرهًا وَوَضَعَتهُ كُرهًا ۖ وَحَملُهُ وَفِصالُهُ ثَلاثونَ شَهرًا ۚ حَتّىٰ إِذا بَلَغَ أَشُدَّهُ وَبَلَغَ أَربَعينَ سَنَةً قالَ رَبِّ أَوزِعني أَن أَشكُرَ نِعمَتَكَ الَّتي أَنعَمتَ عَلَيَّ وَعَلىٰ والِدَيَّ وَأَن أَعمَلَ صالِحًا تَرضاهُ وَأَصلِح لي في ذُرِّيَّتي ۖ إِنّي تُبتُ إِلَيكَ وَإِنّي مِنَ المُسلِمينَ

(Irfān-ul-Quran)

Og Vi har ettertrykkelig påbudt mennesket å behandle foreldrene sine moralsk fortreffelig. Hans mor bar ham med smerte (i livmoren) og fødte ham med smerte. Og det at hun bærer ham (i livmoren), og avvenningen (svangerskapets og ammingens periode) består av tretti måneder. Når han når sin manndoms fulle kraft og når (den støe alderen) førti år, sier han: «Herren min! Gi meg evne til å vise takknemlighet for gunsten Din som Du viste meg og mine foreldre, og til å utføre slike rettskafne handlinger som Du blir tilfreds av. Og legg i mitt avkom fromhet og godhet for meg. Sannelig, jeg vender meg i anger til Deg, og jeg er i sannhet av Dine underkastede.»